Vi har mange turer til Sagas grav, alene eller sammen. Det er godt å bare komme dit, prate med Saga, tenne lys for ho eller bare tenke tanker. Gaute pleier alltid å synge sanger for Saga, da er det "kjære gud" og "jeg har en engel som følger meg".
I dag var det en fin dag å besøke Saga <3 Sola strålte, rim på bakken og Fantorangen skulle få være med for første gang. Gaute var klar, han hadde en samtale med Fantorangen i bilen; "Da må du synge kjære gud for Saga" "Ja, det skal jeg, jeg gleder meg" Svarte Fantorangen med en pipete stemme som kom fra Gaute ;) Vel fremme oppe ved grava satte Gaute og F seg ned ved jordhaugen, Gaute forklarte at her, under jorda ligger Saga. F nikket og fulgte med.
Gaute har alltid lyst til å være med på graven når vi spør. Det gjør vondt i hjertet å se at Gaute er fult klar over at det er hans søster som ligger der i jorden, gravd ned.. Og at det eneste vi kan gjøre for henne er å tenne lys, synge, prate med henne, si vi er gla i henne og at vi kommer tilbake.. Det er ikke sånn andre storebrødre må gjøre, og det var ikke sånn her det skulle bli, Gaute skulle hatt lillesøster hjemme han nå; Kosa og snosa på myk baby hud, hjulpet til med bleie skift, trilla vogna og holdt seg for øra når ho skreik. Men istedenfor er den brutale fakta at vi kan aldri få den tiden med Saga, vi kan aldri ta henne med oss, vi må forholde oss til gravplassen, lys, og holde på minnene vi har.
Gaute fikk med seg et bilde av han og Saga i barnehagen en dag. Det ble en sterk opplevelse for far. Jeg har bare blitt fortalt om hendelsen: at Gaute var så utrolig stolt, han ville vise frem Saga, ville at alle skulle se, ventet på komentarer og tilbakemeldinger. Stoltere Storebror enn det hadde ikke SagaPappa sett før iallefall. <3
<3 Gaute, min Gaute, og Saga, min Saga <3 Hvorfor er livet så urettferdig, hvorfor...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar