Hva har du i bagasjen?

Alle har vi vårt å stri med, store eller små livskriser som vi må takle, og komme oss igjennom. Noen er tøffere og tar lenger tid enn andre, men stort sett så har de noe tilfelles; Når vi først står midt oppi det, så er det det hele livet vårt dreier seg om akkurat der,og akkurat da. Men det er jo ikke så lett for andre å vite bestandig. Nå har jeg stått oppi min livskrise ganske lenge, men av den grunn, så får jeg også tid til å tenke alle disse tankene og ideene:

Hadde det ikke gjort livet mye lettere om vi bare hadde gått med et skilt over hodene våre. På mitt kunne det stått "Mistet barnet sitt" Så hadde jeg vært åpen og ærlig om hvilken livskrise jeg står oppi. Og det kunne forklart "oppførselen" min. Iblandt så ønsker jeg at alle skulle visst hva jeg bærer med meg, det hadde gjort det så mye lettere, men, alt dreier seg ikke om meg, alle andre har sitt å stri med. Men med et sånt skilt, så hadde det vært litt lettere å forstå alle andre også: Hvorfor den dama på butikken var grinete og sur, hvorfor han langhåra svensken sneik i køen, hvorfor det klikka for ho med den pipete stemmen når ho ikke fikk time akkurat da ho ville,  hvorfor den mannen bannet og slang med leppa når han ikke fikk sitteplass på toget,  eller hvorfor jeg plutselig begynte å grine, ho spurte jo bare hvordan det gikk...

Vi ville fått litt mere sympati og forståelse, men isteden så blir vi "smittet" med negativ energi. Ofte tar vi det med oss videre igjennom dagen: "Jeg så ei dame, ho var så frekk og ufin.. Det er det verste jeg har sett" "Nei, den dama liker jeg ikke"
 En tankevekker:  Neste gang noen er "frekke og ufine, sure eller grinete" tenk heller da: Uff, her ligger det noe annet bak, jeg lurer på hva det kan være som plager ho" "Kan jeg på noen som helst måte hjelpe henne"  Sier du et positivt ord til ho så kan det forandre hele dagen hennes. Positivt + overvinner Negativt -.   Alle vil vi vel være gode, fine og snille mennesker, og jeg kan garantere at hvis du sier noe positivt og hyggelig til henne; så vil ho huske det, og smile til deg neste gang dere treffes, uansett om hun har en god eller dårlig dag da.

I en episode av "How I met your mother" tar de opp akurat dette temaet, da går de med hver sin koffert; Hvor det står med store bokstaver hva de har i bagasjen. De også vil ha frem det at hvis vi alle hadde visst om hverandres problemer, så ville alt vært så mye lettere å forstå andres valg og handlinger.

Episoden ender med budskapet og moralen:

"Everyone’s got some baggage; it’s part of life. But like anything else, it’s easier when someone gives you a hand with it."

Det er jeg så enig i, det å få fortelle til flest mulig, gjenta meg selv omigjen og omigjen, det har hjulpet meg kjempe mye. Mulig det er til det kjedsomme for noen av dere, men det er min vei videre, og jeg kommer til å trenge å snakke mye mere om det fremover også. Håper dere kan hjelpe meg med det, jeg er ikke "ferdig" med det, og kommer aldri til å bli det, det er min datter Saga jeg snakker om.

Jeg tror vi blir sterkere av å ha tung bagasje, men det blir uendelig mye lettere å bære når noen kan avlaste innimellom. Avlaste i form av å lytte, klemme og vise omsorg.

Jeg stemmer for at vi alle omfavner åpenheten, og ufarligjør det å vise seg sårbar. Vi er mennesker, ingen er perfekte, dog fassade ofte tilsier noe annet..