En vinterdag i starten av februar, kom det en liten sommerfugl på besøk inn i varmen til oss på Gulliksrud. Det var en merkelig tid å komme på for en sommerfugl, men akkurat av den grunnen var den så hjertelig velkommen <3 Vi betraktet den vakre skapningen som slo seg til ro på veggen. Den var så fredefull, den var ikke kommet for å lage rabalder, nei, den ville vise seg frem i sin skjønneste drakt.
Dagen etter var den på oppdagelsesferd, den trippet rundt, og klatret på steinen til Saga. Det var først da jeg begynte å google litt om hva Sommerfugl betydde:
Sommerfuglen som symbol
Sommerfuglen er et vakkert og sterkt symbol. Ett symbol de fleste har et positivt forhold til. Det står for transformasjon, styrke, glede og frihet. En vakker sommerfugl gir oss håp om en ny og positiv begynnelse.
Sommerfuglen må gjennom en tøff kamp for å endres fra larve til sommerfugl. Slik er det også med oss mennesker. Når livet er tøft og butter imot, så krever det vilje, mot og styrke for å komme på rett vei. Vi skulle gjerne gått igjennom livet helt uten å møte noen vanskeligheter. Men et liv uten kamp ville gjort oss svake og sårbare. Vi ville aldri blitt så sterke, stolte og heller aldri vist oss i all vår fargeprakt uten hverdagens små og store utfordringer.
Sommerfuglen avbildes ofte på gravsteiner som et dødssymbol. Sjelen kan ta bolig i den vakre sommerfuglen sies det. Den symboliserer også gjenfødelse, tilbakekomst og glede.
*Urfolket sammenlikner når larven er inne i puppen -- som skjelen er fanget inne i kroppen. Og når den kommer ut; sprer sine vinger, og slår ut i full blomst. Symboliserer det frihet for sjelen ved døden.
*Sommerfuglen er et gammelt kristens symbol for håp.
*For mange er sommerfuglen et bevis på Guds eksistens; at vi lever her en tid, dør og gjenoppstår til nytt liv.
SOMMERFUGLENS HEMMELIGHET
En man fant engang en kokong,
hvor sommerfuglen nettopp hadde
begynt den møysommelige kampen
for å bryte seg fri. Mannen satt
facinert og betraktet dette naturens
drama i flere timer.
Men så hendte det ingenting på en
god stund. Det virket som at
sommerfuglen ikke lenger hadde
krefter til å kjempe, og ikke lenger
kunne ta den siste biten av kongkongen.
Mannen ville gjerne hjelpe den
kjempende sommerfuglen, så han
hentet en saks og klippet forsiktig opp
den siste delen av kokongen som
hindret sommerfuglen
Nå kunne sommerfuglen enkelt
frigjøre seg. Men kroppen hadde
svulmet opp og vingene skrumpet inn.
Mannen ventet og ventet for å få se
vingene ble større, slik at den kunne
bære kroppen. Men det skjedde ikke.
Sommerfuglen fortsatte bare med å
kravle omkring på bakken.
Det mannen ikke hadde forstått, var
at kampen i kongkongen var nødvendig
for sommerfuglen. Gjennom å kjempe
skulle vingene vokse seg sterke slik at
sommerfuglen var klar til å fly når
den hadde kjempet seg fri.
Iblandt ønsker vi at høyere makter skal la oss gå gjennom livet uten å møte kamp og vanskeligheter. Men et liv uten kamp kan gjøre oss sårbare og svake. Vi ville aldri bli så sterke som vi kunne ha blitt. Og vi skulle aldri kunne fly....
Dette kom jeg over når jeg søkte på "sommerfugl og mening med livet" på google. Syns den var en fin tankevekker nå i den tøffe tiden, hvor jeg skal se fremover, og komme styrket ut av dette!
Jeg ser på møtet med sommerfuglen i starten av februar som et positivt tegn.
Tusen takk<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar