Barselkvinne uten baby..

"Barseltid er tiden kroppen bruker på å tilpasse seg fysisk og psykisk etter at svangerskapet er over. Fra fødsel til omtrent 6 uker etter."

Tiden etter fødsel består av : etter rier, sårstell, renselse, hovene bryster med melkespreng, hormonelle endringer og mye mer.. Men det går jo stort sett smertefritt når man har "premien" der; barnet sitt, barseltiden med en liten baby. Men det å ikke ha Saga her, det å ikke ha en baby  å vise frem har vært ekstremt sårbart i barseltiden, det er lett for andre å glemme at jeg er i barselpermisjon etter å ha født et dødt barn. Men for meg,  å kjenne på kroppen min, hver eneste dag blir det fysiske en påminner om hva som skulle vært der, men ikke er..

Min kjæreste Saga er ikke her hos meg, men jeg har en kropp som skriker etter henne, med det samme Saga ble født begynte kroppen å skrike; melka rant, produksjonen satte igang for fulle mugger. Det førte til kraftig brystspreng i mange dager. Tabletter for å stoppe melkeproduksjon har de sluttet å gi. Så de eneste rådene jeg fikk var å knyte opp brystene i stramme omslag, for å "tvinge melka tilbake inn." varm dusj og massasje for å løsne opp de hardeste melke kjertlene.

Hos barselkvinner er følelsesmessige svingninger normalt, dette skyldes hormonelle endringer i kroppen. Mange opplever humørsvingninger, depresjoner, tristhet, irritabilitet og angst. Og det i tillegg til den sorgen som kom som lyn fra klar himmel: at Saga var død..
Barseltiden har vært uvirkelig og vond. Aldri, aldri ikke engang i mine verst mareritt kunne jeg sett for meg at jeg skulle komme hjem etter en fødsel, som barselkvinne UTEN barn.

Magen... Den store struttende magen: hjemmet til Saga, den livlige, urolige lille frøkna som turna rundt inni der. Og plutselig etter 9mnd. er ho borte, ikke inni magen og ikke på utsiden. Og jeg går rundt med en stor mage som kunne sett ut som om jeg var i 5 mnd. Redd for spørsmål fra fremmede om hvor langt jeg er på vei. Det er så forferdelig trist, det hadde ikke vært trist hvis jeg hadde hatt Saga her, holdt henne på armen, trillet henne rundt. For sånn er det jo bare, det tar tid før kroppen er i normaltilstand igjen, og folk har forståelse. Men når det ikke er en baby der... Det er trist hver gang jeg ser meg i speilet, noe mangler, det er tomt inni der, og det kjennes bare ut som en ekkel pudding å ta på.. Det er en vond påminnelse om alt vi har mistet.

Nå er barseltiden over!