Lykke er å se deg!

Endelig, endelig hadde vi den fantastiske keiserinna vår her, hun som hadde vokst seg så stor, den jenta som hadde turna rundt der inni magen i 9 måneder. Endelig hadde vi deg her hos oss, i våre armer.

Det føltes så deilig, du var så varm, du luktet så godt, kroppen din var helt perfekt, så go å ta i, store bollekinn, og leppene dine formet seg som et hjerte. Den vakreste baby-jenta jeg noensinne har sett, og du er vår. Lykken var enorm, jeg glemte tid, sted og realitet, det så bare ut som om du lå der på brystet mitt og sov.. Sov så søtt min vakre engel <3

Pappa fikk bli med deg på måling og veiing, jeg måtte bli igjen for å lappes sammen, før jeg ble ført inn på overvåking. Det var et stort rom, hvor jeg lå helt alene. Jeg hørte klokka på veggen tikke, den tikket sakte, det var bare såvidt viseren rørte seg. Hodet mitt begynte å jobbe; samle tanker, inntrykk og følelser. Hva var det jeg nettopp hadde opplevd? Saga død i mine armer? Endelig var du på utsiden, men du tittet ikke opp på meg, du skrek ikke, du klemte aldri fingeren min..

Jeg braste sammen i gråt, hylte og hulka. Det hadde nettopp gått opp for meg, og jeg lå der helt alene, lammet fra brystet og ned. Hjertet mitt var knust, og det eneste jeg ønsket meg var å få deg tilbake i mine armer, inntill brystet mitt. Kanskje, kanskje kunne det få deg tilbake til livet igjen, mirakel...

Endelig kom du tilbake til meg Saga, pappa trilla deg, og jordmor viste vei. Klokka slo 03.00 også stoppa klokka. En hel time stod klokka stille. Det var en fin time, en trist time, en time vi alltid vil klare å finne tilbake til både ved lukt og følelser, bare vi lukker øynene og ønsker oss skikkelig mye.

Vi fantaserte mye den natten, så for oss hvordan din reise videre ville bli; Sakko og Raja som kom og hentet deg, viste deg vei. Du som plutselig kunne fly, fri som fuglen, lett som fjær. Fløy høyt over skyene, lykkelig og glad, og helt uvitende om alle planene vi hadde for fremtiden din videre her på jorden.

Jeg lever i håpet om at det er sånn Saga, at du fortsetter ferden videre, en annen vei enn oss. Men en god ferd, en ferd hvor du har det bra, og at det er mange der som tar seg av deg, og gir deg kjærlighet. Besta som lar deg få leke med ekkorna sine. Og at en dag så møtes våre veier igjen, en dag så ses vi igjen Saga.

Jeg elsker deg Saga, jeg har født en engel <3

*(Den første timen med Saga på oppservasjons posten så stod faktisk tiden helt stille. Det var 25.oktober, og vi stilte klokka 1 time tilbake. Men på Ahus stod klokka bare stille på klokka 3)